Villrein
Naturstridig forvaltning
Villreinens verden krymper
Norges Miljøvernforbund har gjennom en årrekke hatt villreinen som et av våre mest prioriterte saksområder. Villreinen er en nøkkelart i Norges fjelløkosystemer og har levd i landet i over 40 000 år. Norge har et særlig ansvar for å beskytte villreinen ettersom vi huser 90 % av Europas gjenværende bestander. Villreinen er en viktig del av økosystemet, kulturen og historien vår og står i dag overfor alvorlige trusler.
Den siste tiden har det stormet rundt villreinen på Hardangervidda, hvor reinen har opplevd ett stort påtrykk fra alle kanter samtidig. Her har vi alt fra skisenteret midt i villreinområdet i Eidsfjord, til gondolheisen opp til Rossnosplatået i Odda. Alt dette er arealkonflikter som stadig spiser opp mer av villreinens gjenværende leveområder. På samme tiden som skrantesyke (CWS) legger en mørk skygge over villreinens allerede usikre fremtid.
Klarer vi ikke å forvalte denne arten på riktig måte er det ingen andre land som kan sikre artens overlevelse
Revolverforvaltningen
I 2022 truet myndighetene slik de har gjort tidligere med ekstraordinært uttak og helikopterjakt for å skyte ut alle bukker over 2,5 år, som et forsøk på å stanse skrantesyke. Dette skulle gjennomføres dersom det ikke ble tatt ut nok dyr under høstens jakt. Dette førte til protester fra fortvilte jegere, grunneiere, alle de åtte kommunene rundt Hardangervidda og flere andre aktører.
Norges Miljøvernforbund presset også på med klage og truet med aksjoner dersom myndighetene gjennomførte vinterfelling.
Villreinbestanden på Hardangervidda er nå historisk lav. Fra en stamme på rundt 25 000 dyr på 1980-tallet, falt bestanden til 10 000 i 2011, og etter høstens jakt i 2022 var det forventet at kun 4 500 dyr var igjen.
Det ble høsten 2022 delt ut 7 000 jaktkort, hvor 50 % var for valgfritt dyr og de resterende 50 % for voksen bukk på 2,5 år eller eldre. (Fra 12. september til 7. oktober ble voksen bukk endret til valgfritt dyr.)
På dette grunnlaget planla myndighetene et ytterligere ekstraordinært vinteruttak med snøscooter og helikopter – en fullstendig uforsvarlig og uakseptabel praksis etter vårt syn.
Men her vant vi en viktig seier
Regjeringen snudde om
Regjeringen bestemte seg for å ikke gå igjennom med ekstraordinært uttak av villrein, dette er en stor miljøseier! Det er et overdrevent inngrep å skremme opp flokker av dyr når energibehovet er på det største og dyrene trenger hvert sekund de kan få utnyttet av beitet, hvis ikke dyrene får denne nødvendige friheten kan det få store konsekvensen for hele stammen.
For det første har det blitt påpekt at beslutningene om tiltak som massenedskyting, er basert på et utilstrekkelig vitenskapelig grunnlag. Det er gjennomført lite forskning på sykdommens utbredelse og smittemekanismer, noe som gjør at tiltakene ikke er tilstrekkelig målrettet. Men vi vet at sykdommen har en lang inkubasjonstid på opptil 2år, så dens dødelighet for flokken avhenger sterkt av hvor raskt de reproduserer. Når vi forstyrrer deres mulighet til å reprodusere, samt skyter ut bukkene så kan vi skape en perfekt situasjon for at sykdommen faktisk gjør større skade en ellers. En mer omfattende forskning på skrantesyke er nødvendig for å kunne utvikle bedre tilpassede og effektive tiltak.
Store ressurser er brukt på omfattende uttak av villrein, uten at det nødvendigvis har ført til de ønskede resultatene. Disse ressursene burde i stedet blitt brukt på forskning og utvikling av mer målrettede og humane bekjempelsesstrategier mot skrantesyke. De potensielle negative konsekvensene dette kan ha på økosystemet er for store å gjøre på et så faglig tynt grunnlag. Å fjerne store deler av villreinbestanden kan forstyrre balansen i naturen og true villreinens overlevelse på lang sikt. Forvaltningen bør derfor baseres på en kunnskapsbasert og bærekraftig tilnærming, der forskning og overvåkning prioriteres, og der tiltakene som settes i verk er både effektive og etisk forsvarlige.
Veien fremover
Kunnskapsbasert forvaltning er den eneste måten vi kan tilstrekkelig håndtere villrein stammene fremover. Vi kan ikke hoppe på revolveren å skyte vekk problemet før vi har tilstrekkelig informasjon.
Slik vi ser det mangler vi kunnskapen som må ligge til grunn for en slik nedslakting av bukker og eldre dyr. Skrantesyken er en svært farlig og dødelig sykdom, men forvaltningen virker fryktbasert når man har 2 av 7000 positive prøver ved Hardangervidda og 19 av 2500 avlivede dyr i Nordfjella.
Vi mener at dette ikke er grunnlag for slike drastiske tiltak når, vi ikke vet hvor smitten kommer ifra eller oppstår. Vår påstand er at dette er en sykdom som alltid har eksistert i reinen og at årsaken til at den er påvist nå er fordi det er første gang vi har undersøkt.
Villreinen er nært truet og Norge har den beste og kanskje eneste muligheten for å hindre at villreinen utryddes. Når nedslaktningen i Nordfjella har visst oss med tydelighet at denne metoden var overdrevent brutal i forhold til effektiviteten, som ikke var nok til å utrydde skrantesyken i området.
Naturen har sine egne måter å takle med sykdommer på og villreinen er godt habituert til å klare seg selv, vi mener vi bør ta to skritt tilbake og få mye mer informasjon om sykdommen og hvordan den faktisk påvirker villreinen i det lange løpet, før vi engang vurderer en slik brutal nedslakting.
Ønsker du å lese mer?
Hva kan du gjøre?
Du hjelper oss aller mest ved å bli medlem.
Desto flere vi er, jo mer kan vi gjøre for å passe på havet, naturen, dyr og mennesker. Et medlem hjelper oss mye mer enn direkte pengestøtte.
Student/Pensjonist/Uføre 50,-
Du kan også
Engasjere deg i saken
Det å informere andre, opplyse om problemer å aktivt engasjere og delta i løsninger er noe av det beste man kan gjøre i enhver miljøsak
Støtte oss med donasjon
96748
