Villrein
Naturstridig forvaltning
Villreinens verden krymper
Den siste tiden har det stormet rundt villreinen på Hardangervidda, hvor reinen har opplevd ett stort påtrykk fra alle kanter samtidig. Her har vi alt fra skisenteret midt i villreinområdet i Eidsfjord, til gondolheisen opp til Rossnosplatået i Odda. Alt dette er arealkonflikter som stadig spiser opp mer av villreinens gjenværende leveområder. På samme tiden som skrantesyke (CWS) legger en mørk skygge over villreinens allerede usikre fremtid.
Norges Miljøvernforbund har gjennom en årrekke hatt villreinen som en av våre mest prioriterte saksområder. Som en viktig ansvarsart har Norge en sterk internasjonal forpliktelse til å ivareta dens leveområder og livsgrunnlag. Norge har som kjent hele 90% av de gjenværende bestandene av tundrarein (villrein).
Klarer vi ikke å forvalte denne arten på riktig måte er det ingen andre land som kan sikre artens overlevelse
Revolverforvaltningen
Som i 2021 truet myndigheten i år som de har gjort tidligere med ekstraordinært uttak og helikopterjakt for å skyte ut alle bukker over 2,5år i et forsøk på å stanse skrantesyke, dersom det ikke ble tatt ut nok dyr under høstens jakt. Dette har ført til protester fra fortvilte jegere, grunneiere, alle de åtte kommunene rundt Hardangervidda og andre.
Norges Miljøvernforbund presset også på med klage og truet med aksjoner dersom det ble gjennomført vinterfelling av myndighetene.
Villrein bestanden på Hardangervidda er nå historisk lav, fra en stamme på rundt 25.000 dyr på 80-tallet, til 10.000 i 2011 og nå er det forventet 4,500 dyr igjen etter høstens jakt.
Det ble i høst delt ut 7.000 jaktkort, der 50% var valgfritt dyr, og de andre 50% voksen bukk 2,5 år eller eldre (12. sept-7.okt ble voksen bukk endret til valgfritt dyr). Det er på dette grunnlaget myndighetene planla et ytterligere ekstraordinært vinteruttak med snøscooter og helikopter. Fullstendig uforsvarlig og uakseptabelt etter vårt syn
Men her vant vi en viktig seier
Regjeringen snudde om
Regjeringen bestemte seg for å ikke gå igjennom med ekstraordinært uttak av villrein i år, dette er en stor miljøseier!
Det er et overdrevent inngrep å skremme opp flokker av dyr når energibehovet er på det største og dyrene trenger hvert sekund de kan få utnyttet av beitet, hvis ikke dyrene får denne nødvendige friheten kan det få store konsekvensen for hele stammen.
Ingen vet med sikkerhet hvordan skrantesyken kommer til å påvirke flokkene fordi vi er nettopp blitt observante på den. Men vi vet at sykdommen har en lang inkubasjonstid på opptil 2år, så dens dødelighet for flokken avhenger sterkt av hvor raskt de reproduserer. Når vi forstyrrer deres mulighet til å reprodusere, samt skyter ut bukkene så kan vi skape en perfekt situasjon for at sykdommen faktisk gjør større skade en ellers.
Veien fremover
Kunnskapsbasert forvaltning er den eneste måten vi kan tilstrekkelig håndtere villrein stammene fremover. Vi kan ikke hoppe på revolveren å skyte vekk problemet før vi har tilstrekkelig informasjon.
Slik vi ser det mangler vi kunnskapen som må ligge til grunn for en slik nedslakting av bukker og eldre dyr. Skrantesyken er en svært farlig og dødelig sykdom, men forvaltningen virker fryktbasert når man har 2 av 7000 positive prøver ved Hardangervidda og 19 av 2500 avlivede dyr i Nordfjella.
Vi mener at dette ikke er grunnlag for slike drastiske tiltak når, vi ikke vet hvor smitten kommer ifra eller oppstår. Vår påstand er at dette er en sykdom som alltid har eksistert i reinen og at årsaken til at den er påvist nå er fordi det er første gang vi har undersøkt.
Villreinen er nært truet og Norge har den beste og kanskje eneste muligheten for å hindre at villreinen utryddes. Når nedslaktningen i Nordfjella har visst oss med tydelighet at denne metoden var overdrevent brutal i forhold til effektiviteten, som ikke var nok til å utrydde skrantesyken i området.
Naturen har sine egne måter å takle med sykdommer på og villreinen er godt habituert til å klare seg selv, vi mener vi bør ta to skritt tilbake og få mye mer informasjon om sykdommen og hvordan den faktisk påvirker villreinen i det lange løpet, før vi engang vurderer en slik brutal nedslakting.
Ønsker du å lese mer?
